Skip to content

Reduserer strømregning, frigjør nettkapasitet

Nettselskapet Lede er i full gang med et pilotprosjekt for å effektivisere bruken av strømnettet. En av de mest spennende løsningene i prosjektet har Envo utviklet.

StrømFleks

Tanken bak StrømFleks er å fordele strømforbruket utover døgnet ved å ta i bruk smart teknologi og styringssystemer.

Lede fikk i 2019 støtte fra Enova til å sette i gang prosjektet. Siden den gang har effektstyring av strøm blitt stadig viktigere og etterspurt.

– Løsningen handler om å utnytte den tilgjengelige fleksibiliteten uten at det går på bekostning av komfort. I boliger er det spesielt på oppvarming, ventilasjon og varmtvann man kan gjøre justeringer. Også næringsbygg og ladestasjoner for elbiler har vært med i testfasen, forteller Ivan Schytte, fagleder for måling og tilknytning i Lede.

Bakgrunnen for initiativet handlet ikke kun om et ønske om effektivisering av strømforbruket. Med en omfattende elektrifisering, som blant annet favner om en stor vekst i effektkrevende elbillading og stadig flere solcelleanlegg, har nettkapasiteten blitt utfordret.

Nettkapasitet etterspørres i betydelig større grad enn hva som er tilgjengelig i markedet. Dermed må nettet bygges ut for å håndtere den økende belastningen, men dette tar tid. I mellomtiden må metoder og løsninger for utnyttelse av eksisterende nett prioriteres.

Flater ut forbrukstoppene

Målet med StrømFleks er å flate ut forbrukstoppene via energistyring og bilaterale avtaler. Lykkes dette, vil en kostbar utbygging av nettet kunne skyves fram i tid. For nettselskapet betyr det lavere investeringsbehov, for forbrukerne betyder det lavere nettleie.

– Prosjektet kan være med å utfordre markedsmekanismene. Dette er en mer typisk rolle for en strømleverandør eller en kraftomsetter fremfor et nettselskap, påpeker Schytte.

Selv om prosjektet startet for 3,5 år siden, er det først nå resultatene av StrømFleks kommer til uttrykk; når ulike systemer skal snakke sammen, er det mange utfordringer som må løses.

Smart løsning hos teknologiselskapet Jotron

I det 11.000 kvadratmeter store Jotron-bygget på Ringdalskogen i Larvik, er en rekke teknologier koblet sammen som gir fleksibilitet, oversikt og kontroll. Alt er integrert via åpne standarder. Blant annet benyttes brønnpark med varmepumpe, hybridventilasjon og solenergi i det nye næringsbygget, som sto klart i 2020.

Fra starten har Envo tatt kontroll på utfordringene med systemer byggete på ulike standarder.

– Envos energistyring opererer med algoritmer som estimerer forbruket og viser hva potensialet er for å ta ned effekttoppene. Etter hvert som det bygges inn mer funksjonalitet, blir det stadig enklere å optimalisere driften av bygget og samtidig redusere kostnadene. Nettselskapene har forutsigbart prissignal gjennom effekttariffen, og det er stor lønnsomhet i å følge dette, forteller Schytte.

Store besparelser

Uavhengig av koblingen mot Lede har Envos styringssystem gitt store besparelser i strømforbruket. Med StrømFleks er dette tatt et steg videre. Integrasjon har vært et nøkkelord og en utfordring i prosjektet. Lede og Envo opplevde blant annet utfordringer knyttet til styring av elbil-ladingen til Jotron. Løsningen var å legge på en sky-API som ved å samle trådene, har åpnet nye muligheter.

– Lede kan sende et signal til styringssystemet som kan begrense ladingen til maks 20 kW for en periode. Med 50 ladeplasser i Jotron-bygget kan man oppnå store besparelser, sier Schytte. 

For at styringssystemet skal gi maksimal uttelling må det ikke bare jevne ut effekttopper. Det må også ta hensyn til skiftende effekttariffer i nettleiemodellen, altså flytte forbruket etter pris. Blant fordelene med Envos løsning er sanntidsoppfølgingen av energibruk og pris, der kunden kan ta hurtige valg for å redusere kostnadene.

En viktig variabel i pilotprosjektet er dynamikken mellom nettselskap og forbruker. StrømFleks er avhengig av at begge parter vil gi og ta.

– I en gitt situasjon vil det være nødvendig med et kompromiss mellom ulike behov. Det handler ikke bare om smart styring, men også om muligheten for overstyring når kunden ønsker det. En slik overstyring vil enten kunne gjøres av det lokale systemet, eller manuelt av den enkelte forbruker. Kunden beholder kontrollen, forklarer Schytte.

Grepene som må til for å unngå kapasitetsutfordringer kan føre til lavere innetemperatur, eller at elbilladingen tar lengre tid. Spørsmålet er i hvilken grad dette går ut over komforten, og hvordan det oppleves. I testperioden er utkoblingsintervallene i boliger og næringsbygg begrenset til én time i døgnet.

Forventer enda større uttelling

Lede har i dag ca 210.000 privatkunder og i underkant av 6000 storkunder. Selv om bare en liten andel av disse deltar i StrømFleks, ser Schytte et stort potensial.

– Vi ser allerede positive resultater fra testene som er gjort, og forventer enda større uttelling når disse videreføres gjennom vinteren, der et betydelig høyere strømforbruk kan reduseres. På den annen side vil situasjonen være mer utsatt i forhold til komfort.

I bolighus er funksjonaliteten styrt via en app. Smarthusløsningen som prosjektdeltakerne bruker, gir muligheten til å styre strømforbruket direkte via appen Futurehome. Her følger man enkelt med på eget strømforbruk i sanntid, samt per tilkoblede enhet. AMS-måleren er tilkoblet Smarthub og viser hele boligens forbruk.

Funksjonen FlexEnergi gir Lede anledning til å utnytte fleksibiliteten. I tillegg til Jotron-bygget, er også en skole og cirka 150 boliger med i prøveprosjektet.

– Det har vært en utfordring å kommunisere med bygg som har interne systemer med forskjellige grensesnitt. Selv om det meste er basert på standarder, er de brukt på forskjellig måte. Envo har gjort en viktig jobb for å få dette til å fungere, poengterer Schytte. 

StrømFleks skal etter planen videreføres ut 2023.

– Når resultatene settes sammen og aggregeres opp til å representere et større nettområde, vil vi få et godt grunnlag for å kunne bruke fleksibilitet i nettutviklingen.

Fakta StrømFleks

  • StrømFleks tester ut systemer for effektstyring av strøm
  • Prosjektet er tredelt; ByggFleks, BilFleks og BoligFleks
  • Lede er prosjekteier, og prosjektet gjennomføres i samarbeid med SINTEF Energi, Horten Kommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Format Eiendom og Aidon
  • Prosjektet ble startet i 2019, og pågår ut 2023